Shri betyr en ærestittel, en tittel som formidler høflighet og respekt for posisjon. Sanskrit betydning er rikdom og velstand.
Vaishnav betyr ren, ekte og original. Også de som er tilhengere til Lord Vishnu.
Mandir (tempel) er en struktur/bygg for å bringe mennesker og Gud sammen
Shri Vaishnav Mandir Oslo, som står bak prosjektet, er en del av det norske hindumiljøet. Det er en religiøs, kulturell og sosial organisasjon for de som tror på hinduismen og Vaishnavisk retning. Menigheten har siden 1999 forsøkt å etablere et fast møtested i Oslo-området med kommunal hjelp, uten hell. Medlemmer i menighetens styre gikk derfor sammen om å kjøpe tomta på Østlifaret 11, Rasta-1476, Lørenskog, med sikte på å etablere et felles møtested. Tempelet som planlegges er ment å være et felles, formelt og uformelt senter for både medlemmer av Shri Vaishnav Mandir menigheten og for andre som ønsker å ta kontakt og utveksle kunnskap om norsk–indisk kultur på alle plan – fra matkultur og krydder til kunst og religion. Det arrangeres én gudstjeneste pr måned hvor ca 40 av medlemmene møtes til felles bønn og samvær. Tempelet vil også bli brukt til religiøse høytider.
Hovedreligionen i India er hinduismen og det er her 80 % av verdens 900 millioner hinduer bor. Ca 8000 av dem bor i Norge. Hinduismen bygger bl.a. på «Veda-skrifter» fra år 1000 – 500 f.Kr, men opprinnelsen tidfestes til ca 2500 f.Kr. Hinduene selv, kaller sin religion «den evige religion» (Sanatana dharma). Hinduismen har mange former og regnes som en tolerant religion uten noen teologi eller trosbekjennelse. Den har ingen religionsstifter, overhode og er heller ikke organisert som noen kirke. Hinduismen handler mye om en «bærekraftig» levemåte i pakt med omgivelsene.
Fellestrekk er skjelevandring, kastevesenet og troen på hellige dyr (som symbol den livgivende naturen). Sentralt er gudesymbolene Vishnu (oppbyggeren), Shiva (nedbryteren) og Brahma (skaperen), vedaskriftene, læren om identitet mellom tilværelsens årsak (brahman) og sjelen (atman), læren om handling (karma) og handlingens konsekvens – gjenfødelsen. Kastevesenet begrunnes med handlings- og gjenfødelseslæren; oppfører man seg bra, blir man til noe bedre i neste liv – helt til man oppnår den høyst mulige tilstanden – nirvana, en ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede. Selv om hinduismen synes å ha flere guder, er de ulike «gudene» nærmest bilder eller manifestasjoner på én OVERORDNET gud, som opptrer i ulike former. Blant høytider som feires, er «nyttåret» i april og en større høytid «Diwali» i oktober/november.
Hinduismen har rike filosofiske, litterære og kunstneriske tradisjoner. Hensynet til liv står sterkt i hinduismen. Man skal ikke drepe, stjele eller lyve.
Yoga og meditasjon er elementer fra utøvelsen av hinduismen, som også er kjent og benyttet også av mennesker med andre livssyn. Det handler om å oppnå sjelefred og ro, bl.a. for å oppnå en dypere forståelse av tilværelsen.